Senhøstbrasmer og ny pers!

Hver vår har det blitt en tradisjon å teste brasme på en plass ikke så langt unna. Jeg våknet grytidlig en morgen med tanker som kvernet rundt at dersom brasmene lot seg fange på denne plassen hver vår, burde det også la seg gjøre å fange dem sent på høsten når de samler seg. Jeg var ferdig tenkt, pælma sommermeite-utrustningen (som jeg egentlig hadde pakka bort jfr årstiden) og dro på tokt.

Framme var plassen ganske gjengrodd og det var forventet. Men jeg brydde meg ikke nevneverdig og banet meg vei ned til vannet og fikk tråkka opp en liten spot å fiske på. Følelsen av at jeg var på et galskap-prosjekt begynte å slå meg, men holdt fokus. Fikk ut litt fôr og to stenger. Så var det bare å innta meitestolen. Game on!

Etter en drøy halvtime hadde tvilen rukket å melde seg, men så skjedde det noe. Ikke noe napp, men en spektakulær rulling der jeg fikk se en godt voksen brasme velte seg i elva. Fiskene var på plass! Da burde det være mulig å få en eller fler av dem i spisemodus og. Men de er kjent for i være ekstremt sære og det er jeg fullstendig klar over. Men ettervært kom flere napp av riktig sort med tilhørende bomtilslag. Det er ekstra pyton da man ikke akkurat vet på forhånd hvor mange forsøk man får før fisken gir f i å spise.

Men så... Fikk jeg satt tilslag på en fast fisk! Den ristet godt på hodet, og jeg var litt usikker på om det var riktig art da den var hakket sprekere enn det jeg er vant med at brasme er. Men det tok ikke like lang tid som det pleier før jeg fikk øye på fisken og heller ikke like lang tid før den lå i håven. Fisken var en skikkelig pudding på 2840g! Årsbeste og faktisk :) Men det stoppet ikke der.

De følgende dagene var jeg på hyttetur i marka, men brasmene lå fremdeles i bakhodet på meg når jeg kom hjem. Så påfølgende dag bestemte jeg meg for å teste en gang til. Satset på ketchupeffekten. Og det funket for en sjelden gangs skyld.

Først kom en mindre fisk på 1700g. Men den hadde dog ganske drøy fasong og fremdeles kun 48cm. Den kommer sikkert til å bli stor hvis den får tid på seg. Neste fisk jeg kroka derimot. DEN hadde både fasong og lengden. Og den ga seg ikke uten kamp. Det tok 6-7 minutter før jeg fikk jobba fisken inn mot håven. Jeg var allerede skjelven, men ble ikke noe mindre av tanken på at dette mest sannsynlig var ny pers da den så ut til å være hakket grovere og lengre enn de jeg har fått før. Veiing kunne avsløre at det var riktig tenkt, fisken var 3260g / 63cm og da var det bare å glise. Første brasme over 3 kilo :)

3260 og ny pers!

Etter dette følte jeg meg forsynt, både på fiskefronten og på å skli rundt gjørma så da ga jeg meg. Turen var meget vellykket :)